Skolegang: Prioritet nr 1 for barn rammet av krig
Nylig gjennomførte Redd Barna og Flyktninghjelpen (2014) en studie om utdanning i krisesituasjoner. Studien viser tydelig at barn, foreldre og ledere i lokalsamfunn som er berørt av konflikt, mener at utdanning er prioritet nummer en. Man skulle kanskje forvente at de ville vurdere bistand som bidrar til helse, vann, mat og husly som viktigere enn bistand rettet mot skole og utdanning, men det gjorde de altså ikke.
Hvorfor er utdanning så viktig for barn og lokalsamfunn rammet av krig og konflikt? Jo, fordi utdanning forbedrer menneskers liv, framtidsutsikter og økonomi. Hvert ekstra år med utdanning øker lønnen til mennesker i lavinntektslands med rundt 10% (UNESCO, 2011). Barn som går på skole får ny kunnskap og nye ferdigheter som kommer de selv til nytte og som de også deler med yngre søsken og andre familiemedlemmer, som kanskje ikke selv har hatt muligheten til å gå på skole. Dette gjelder ikke bare skole-kunnskap i snever forstand. Studien til Redd Barna og Flyktninghjelpen (2014) viser at skolen er stedet der barna for første gang lærer om toaletter, håndvask og rent drikkevann og barna blir deretter forandringsagenter i egne familier. Skoler kan også forandre barns og familiers tilnærming til vold og konflikt, gjennom at barna lærer å løse problemer på ikke-voldelige måter (ibid.). Dette er en kjempeviktig bi-effekt av utdanning til barn i konfliktområder. Barn som i stor grad har vært utsatt og vitne til vold av ulik art.
Utdanning gir håp og framtidsmuligheter for barn og unge. En gutt på 13 år fra Masisi i DR Kongo sier det på denne måten:
"Med utdanning tror jeg at jeg vil ha en fremtid som ikke er nødt til å involvere våpen og slåssing. Dette er drømmen min, at jeg kan se inn i fremtiden og se at jeg har alternativer og muligheter. Uten skole har man ikke alternativer i livet, man prøver bare å overleve” (Redd Barna & Flyktninghjelpen, 2014).
Skolegang bidrar på denne måten til økt sikkerhet i små lokalsamfunn, men også i samfunnet for øvrig. En UNESCO rapport fra 2011 hevder at dersom alle barn i et land får gå på barneskole vil sannsynligheten for borgerkrig halveres. Samme rapport viser at dersom 80% av et lands unge menn får skolegang på videregående nivå, reduseres sannsynligheten for borgerkrig med hele to tredjedeler. Utdanning har altså et stort potensiale til å bryte sykluser av vold, gjenoppbygge samfunn og bidra til fred.
Til tross for at utdanning gir stor uttelling både individuelt og på samfunnsnivå, viser det seg at utdanning er en av de mest underfinansierte sektorene i humanitær respons i kriserammede land (Redd Barna & Flyktninghjelpen, 2014). Nødhjelpsinnsatsen i krigsrammede land har i hovedsak et kortsiktig perspektiv og søker ofte kun å bidra til å dekke basale behov. Men det barna, familiene og lokalsamfunnene i disse områdene mener er viktigst, er skolegang til barn og unge (ibid.).
Skolegangprosjektet til BFA er dermed både i takt med det lokalsamfunn, foreldre og, ikke minst, det barna selv ønsker. Samtidig er vi på linje med sentrale organisasjoner innen bistand. Vårt langsiktige perspektiv - at vi sørger for 12 år skolegang - vil ikke bare bidra til bedre framtidsutsikter for det enkelte barn og familie. Det vil i følge UNESCO (2011) også bidra til å fred og redusere sjansene for eskalering av krig og konflikt.
Prosjektleder
Milfrid Tonheim
Litteratur:
Save the Children & Norwegian Refugee Council (2014). Hear it from the children: why education in emergencies is critical. UNESCO (2011).The hidden crisis: Armed conflict and education.
Publisert 04.02.2016 av Milfrid Tonheim